Da er vi paa vei hjem...

Da er vaar tur her nede omme... Vi er en reisehjem klar gjeng, alle savner folket hjemme aa gleder seg til aa se dem igjen=) Naa befinner vi oss paa flyplassen, hva vi har gjort de siste dagene vil bli oppdatert naar vi kommer hjem, dette grunnet at vi har hatt liten tilgang til internett og andre ting som gjoer at vi kan ha kontakt med Norge...

Guayaquil flyplass er en meget liten flyplass sammenlignet med andre internatioale flyplasser rundt omrking i verden, men naar vi tenker oss dette at vi skal tilbake til lille Kjevik saa er denne ganske stor i forhold. Kjetil har klart aa huske seg selv og passet og billett saa naa er vi paa god vei til aa komme heim...

Ecuador er et fint land.

Loerdag 6.des

Dagen starter tidlig, opp til god frokost hvor vi fikk servert egg og horn, og en meget god jus. Som nok en gang, som flere andre dager, endte opp hos Fredrik. Fredrik har igjennom hele turen samlet opp jus fra alle som ikke har likt og drukket den opp, mens Kjetil har tatt til seg mat rester fra andre.

Efter frokosten gikk turen ut, tid for aa ha det litt morro... Vi bestemte oss for aa leie noen 4hjulinger, og en guide for saa a ta turen opp i fjellet. Turen gikk til to forskjellige stoppesteder, disse stedene var utkikspunkt over byen Baños, og utover Andes fjellene.

Anne fra det foerste utkikspunktet vi kom til.

Da vi skulle vende snuten nedover fjellsiden igjen, streiket 4hjulingen til vaar kjaere reiseleder Ellen, saa hun maatte sitte paa med Fredrik ned til det andre utkikkspunktet. Paa vei ned til dette punktet ble det litt kappkjoering mellom de som var i front. Kjetil holdt lenge teten, bak han laa Anne Kristine. Fredrik laa lenge bakerst i feltet grunnet uvant kjoering med en som satt bakpaa. Men tok fort igjen resten av flokken, Fredrik og Ellen, raste forbi de andre og kom fort frem i teten, det ble en stor kamp mellom Kjetil og team FredrikEllen i front. Da Kjetil var litt braakjekk i en sving utnyttet team FredrikEllen Sjansen til aa komme seg forbi... Jobben var enkel, team FredrikEllen, ble til slutt de seirende ut av denne striden. Alle hadde en straalende tur, med mange gode smil ute aa gikk. For enkelte var det aa finne barnet i seg selv igjen.... Og for andre var det aa finne frem den siden av enn selv hvor man kunne vaere litt toeff. Liv Julie fant sin sport i aa kjoere 4hjuling.

Fredrik fant barnet i seg selv. (leken og konkerranse0rrientert)

(Skribentbytte: Fredrik legger sin bloggepinne elegant over i Kjetils neve.

Slitne og i noen tilfeller paa grensen til euforiske, sted ni vaagaale Bibelskoleelever ned fra firhjulingene. Siden vi var tidlig ute med morokjoeringa, var dagen enda ung. Den gikk med til vandring og prating, snakking og butikktitting og til og med litt soling i sola. Etter en god periode med frie aktiviteter, dro vi videre i fellesskap. Bussjaafoeren stilte som vanlig opp, og vi var allerede paa en ny oppdagelsestur.

Bussjaafoeren burde nesten hatt et eget kapittel i denne "boka", for han viste seg som en fremragende sjaafoer! Siden dette desverre bare er en blogg, og ikke en bok, faar hantil gjengjeld sitt eget avsnitt:

Han taklet de mest krevende veier, svinger, humper, steiner, hull, utfordringer, folkemasser, rasende trafikanter ... altsaa mye og mangt ... med god margin! Han har rett og slett gjort en vanvittig bra jobb. Han heter Jorge (uttales Horhe /Kjorkje / med spansk dialekt etter eget valg)).

Det vi i alle fall visste om vaar kommende utflukt, var at vi skulle se fosser. Og fosser fikk vi se. Den utrolige naturen vi fikk se for vaare oeyne denne dagen, forandret flere av oss. Gud og hans utrolige skapervaerk var overmaate tydelig. Vi kjoerte taubane i 100 meters hoeyde, vi gikk langs vaklende hengebruer, og sist men ikke minst, vitnet fossefall saa vakre, som bare en ekstremt dyktig skaper kan ha staatt for.

Jeg (Kjetil) er knapp paa ord for dette, her er et bilde (desverre maatte fotografene legge igjen kameraene foervi gikk helt opp til fossen (av sikkerhetsmessige aarsaker), saa det medfoerer at bildene er tatt fra et relativt langt hold).

En gjeng paa fem av oss kom oss helt til toppen av fossen. Vi maatte kryppe igjennom en trang passasje i fjellet kalt "Himmelgrotten", hvor vi endte opp BAK fossen. Det var fantastisk.

Resten av kvelden tilbragte vi i Baños, med tradisjonell ecuatoriansk middag paa restaurant. Det boed paa nye (og for mange veldig sterke) inntrykk og smaker.

Soendag 7. nov

Naa var alt klappet og klart for nok en skikkelig busstur! Med mengder av deilig frokost i vommen, og et aapent sinn, satt vi kursen faar det mer landlige Ecuador. Hindringene langs denne veien var ei faa:

• Ekstremt tettpakkede markeder
  
• Quichuaindianere som fniste og kastet korn paa oss


• Foelelsen av aa kjenne seg som kjemper i forhold til lokalbefolkningen (sitat Liv Julie: "Her er jo jeg ogsa hoey!")


• Som-aldri-foer-sett-i-Norge-humpete veier, pent taklet av vaar fantastiske bussjaafoer.
  
• En hoeyde paa over 3000 meter boed paa lettere pustebesvaer.
  

Tross mange vanskelige ting og tang kom vi fram til vaart maal. Det var gaarden til en quichua-indianer med navn Reynaldo. Denne karen bor tradisjonelt vis i fjellet med sin familie. Han jobber aktivt som bibeloversetter - fra spansk til det lokale indianerspraaket Cañar-quichua.

Vi tilbrakte kvelden, natta og neste morgen paa gaarden hans. Det var en skjelden opplevese. Vi fikk servert Quichuaindianernes "nasjonalrett" stekt marsvin (paa spansk: cuy), som falt i smak hos noen, men ikke alle. Det er et ordtak om dette, hyppig brukt av indianerne her: "Et kjoekken uten marsvin, er som et hjem uten en kvinne". Vi fikk ogsaa hoere om arbeidet hans, laere noen ord paa quichua, og sove en natt paa over 3000 m.o.h.!

Paa bildet: deler av gaarden til Reynaldo. Vinduet leder inn mot rommet der aatte Bibelskoleelever sov en natt. Anne og Ellen fikk et eget "voksenrom".

Paa bildet: gjengen sammen med Reynaldo og hunden hans "Pang-pang".

(Beklager (til tider) voldsomme opprom og rariteter: dataene her er enda rare enn de i Norge!!!)

Foerste rapport fra Team Ecuador

Hallo alle sammen. Det tok sin tid foer vi endelig fant en internettcafe, og samtidig hadde tid til aa bruke den. Ting maa klaffe bra for at saanne ting skal skje, men enn saa lenge.

Vi gaar rett paa:


Onsdag 3. desember:

Etter et taarevaatt adjoe med den gjenvaerende flokken paa Bibelskolen, toeffet vi avsted paa vaar sagnomsuste reise vestover. Kjevik var en liten, men i og for seg koselig, flyplass, med gode muligheter for terningspill og ventemoro. Foer vi visste ordet av det satt vi paa flyet mot Amsterdam. Vi be forholdsvis enige om at maten paa flyet var et sted mellom helt ok og ganske grei. Noen av oss (Bendik) sovna foer de andre fikk satt seg ned, mens andre (Fredrik og Katarina) hadde mer eller mindre konstant latterkrampe helt til Nederland.

Schipol (om det staves slik?) var stor og blank, med muligheter for oppdagelsestur og byvandring. Vi (i alle fall de fleste av oss) hadde veldig lyst paa en liten opplevelsestur i Amsterdam by, det ble besluttet. Amsterdam var ganske koselig, men lettere tvilsom. Butikkvinduene straalte ikke akkurat av etisk retthet. Mijoet i gatene var preget av en intens aapenhet for narkotikum. Flere av oss (egentlig bare Fredrik) ble tilbudt ei dose eller to, mens de mer deseprate (Kjetil) proevde hardt aa staa alene og se skummel ut, uten noen saerlige resultater. Byen var full av sykler og andre rare ting. Vi spiste vaar middag paa en argentinsk restaurant, der maten falt i smak for alle som en.
10 timer skulle slaaes ihjel, vi hadde unnagjort fem da vi returnerte til Schipol. Terningspill faar virkelig tiden til aa gaa. Utenom det fant vi virkelig ut hvor mye moro en kan ha det paa et rullebaand.

Foer vi visste ordet av det satt vi paa et stort fly. Flyet hadde gode muligheter for komfort og underholdning. Der var det ei fullt, saa vi fikk muligheter til aa flytte oss rundt etter behov. Og saa var den lengre delen av vaar reise igang.



Torsdag 4. desember:

Etter diskusjon og samtale ble vi enige om i teamet at dette var en lang dag. Paa grunn av tidssoner og et bredt spekter av aktiveter dyttet inn i ett doegn, ble dette et kakofoni og et sammensurium av opplevelser paa kort tid. Flyturen startet rundt 23.30, saa det var jo for saa vidt leggetid for oss troette nordmenn. Desverre innboed ikke flyet til noen spesielt from soevnkvalitet. Skrattende latinamerikanere, stirrende og urolige smaabarn, flypassasjerer som nektet aa stenge dodoeren etter seg, en indianerlignende mann som likte a ta av seg skjorta i all offentlighet, masete (men for all del, veldig koselige) flyvertinner, og en del andre ting la daarlig tilrette for vaar skjoennhetssoevn.

Matserveringene var flyturens store hoeydepunkt(er?). Tross litt soeling (det er ikke lett aa spise suppe paa et fly, jfr. den store flekket paa Bendiks joggebukse) falt maten i smak for de fleste. Vi fikk egg og pannekaker, suppe og yougurt, det ene og det andre og mer til. Tross det jeg nevnte tidligere var betjening paa flyet flinke til aa smile og se glade ut. Imoetekommenheten var det ikke noe aa si paa. Facinasjonen for flyvertinner var stor hos de fleste av oss.

Etter en mellomlanding paa Bonaire (en oey i karribien), gled vi endelig over Ecuador. For et land! Natur som faa av oss noen gang hadde sett for sine oeyne, fjell og vulkaner og mange flotte mennesker med vennlige aasyn. Det er nevneverdig at allerede paa flyplassen var vi manfoldige meter over havet, til og med fler enn Galdhoepiggen. Quito ligger rundt 2800 m.o.h.
Tross den troette og slitne stemninga, var vi etter bare 20 minutter paa hotellet klare for aa reise paa en rundttur i Ecuadors hvoedstad. Vaar guide var en norsk misjonaer i Ecuador, Anne Haugestad de Palacios. Hun visste veldig mye om mangt, og fortalte mang en historie mens bussen toeffet igjennom det vakre fjellandskapet. Bussjofoeren vi hadde (og forsatt har) er en veldig flink kar, for det aa kjoere bil her kan ikke sammenlignes med slik som det er i Norge.

Den forste dagen i Quito gikk med til mye spennende:

• Picnic i Andesfjellene, med besoek av baade kuer (vacas) og hunder (perros), som vill ha en bit av kaka (broedet).
• Venting i koe eller generelt i trafikken (for Ecuadorianske ungdommer kan godt finne paa aa sperre av en gate for aa spille fotball (gjerne uten tillatelse)).
• Et unormalt inntak av tutelyder (tuting er langt med aksepter her til lands).
• Besoek til "Midad del Mundo" (midten av verden) , som er der hvor ekvatorlinja gaar igjennom Ecuador (derav navnet paa landet).
• Spasertur i gamlebyen i Quito.
• Besoek i en katolsk kirke ikledd i massive (!!) mengder gull (oro).
• Tur opp til en gigantisk statue av Jomfu Maria, som raget i vaeret og syntes fra nesten hele byen.
• Kanskje en smule vondt i kroppen paa grunn av ekstremt humpete veier.
• Middag paa hotel Majestic (der vi bodde i Quito, et helt ok hotell med harde senger og en vill feststemning paa natta (paa de andre gjestenes rom, ikke paa vaare [red anm.])).
• En kveldssamling foer leggetid.
• Soving fra rundt klokka 20.30 (det trengte vi, etter en saa vanvittig dag).

Fredag 5. des:

Denne dagen skulle vi dra fra Quito, og over paa nye veier. Foer avreise fra Quito, fikk vi med oss et besoek til en slags barnehage, som Normisjon startet her for mange aar siden. Det gjorde inntrykk og se de straalende barna, som smilte og lo og sang og straalte av energi.
Etter besoeket der gikk turen mot Baños (spansk for bad). Det var en middels lang busstur, med koselig picnic og kosepauser paa veien.

Baños (der vi er naa) er en koselig liten by, omringet av vakre fjell paa alle sider. Naturen her er generelt vanvittig, den gjoer stort inntrykk. Vi tok inn paa et hostall her, som heter Lucy. Denne forste dagen i Baños gikk med til titting i butikker, boder og i gatene.
Middagen denne kvelden ble herlig fortaert paa en italiensk pizzarestaurant, tvers over gata fra vaart krypinn. Foer vi visste ordet av det haddej vi levende musikk og en vanvittig stemning. Dette innboed til dans. Kjetil grep sjansen og bad opp sin faste dansepartner, Anne Kristine, til noen spenstige dansetrinn paa restauranten.

Foer vi tok kvelden denne dagen, slappet vi av et et basseng i Baños, som stroemmet ut ifra varme kilder ved foten av en vulkan. Det gjorde godt.

Naa loeper tiden ut ... mer info fra oss Bibelskoleelever i Ecuador kommer senere!

En hilsen og en klem fra alle oss i Team Ecuador: Liv Julie, Fredrik, Oline, Bendik, Ingrid, Katarina, Anne Kristine, Ellen og Kjetil (dagens skribent).

¡Adios!