lørdag 6. desember 2008

Foerste rapport fra Team Ecuador

Hallo alle sammen. Det tok sin tid foer vi endelig fant en internettcafe, og samtidig hadde tid til aa bruke den. Ting maa klaffe bra for at saanne ting skal skje, men enn saa lenge.

Vi gaar rett paa:


Onsdag 3. desember:

Etter et taarevaatt adjoe med den gjenvaerende flokken paa Bibelskolen, toeffet vi avsted paa vaar sagnomsuste reise vestover. Kjevik var en liten, men i og for seg koselig, flyplass, med gode muligheter for terningspill og ventemoro. Foer vi visste ordet av det satt vi paa flyet mot Amsterdam. Vi be forholdsvis enige om at maten paa flyet var et sted mellom helt ok og ganske grei. Noen av oss (Bendik) sovna foer de andre fikk satt seg ned, mens andre (Fredrik og Katarina) hadde mer eller mindre konstant latterkrampe helt til Nederland.

Schipol (om det staves slik?) var stor og blank, med muligheter for oppdagelsestur og byvandring. Vi (i alle fall de fleste av oss) hadde veldig lyst paa en liten opplevelsestur i Amsterdam by, det ble besluttet. Amsterdam var ganske koselig, men lettere tvilsom. Butikkvinduene straalte ikke akkurat av etisk retthet. Mijoet i gatene var preget av en intens aapenhet for narkotikum. Flere av oss (egentlig bare Fredrik) ble tilbudt ei dose eller to, mens de mer deseprate (Kjetil) proevde hardt aa staa alene og se skummel ut, uten noen saerlige resultater. Byen var full av sykler og andre rare ting. Vi spiste vaar middag paa en argentinsk restaurant, der maten falt i smak for alle som en.
10 timer skulle slaaes ihjel, vi hadde unnagjort fem da vi returnerte til Schipol. Terningspill faar virkelig tiden til aa gaa. Utenom det fant vi virkelig ut hvor mye moro en kan ha det paa et rullebaand.

Foer vi visste ordet av det satt vi paa et stort fly. Flyet hadde gode muligheter for komfort og underholdning. Der var det ei fullt, saa vi fikk muligheter til aa flytte oss rundt etter behov. Og saa var den lengre delen av vaar reise igang.



Torsdag 4. desember:

Etter diskusjon og samtale ble vi enige om i teamet at dette var en lang dag. Paa grunn av tidssoner og et bredt spekter av aktiveter dyttet inn i ett doegn, ble dette et kakofoni og et sammensurium av opplevelser paa kort tid. Flyturen startet rundt 23.30, saa det var jo for saa vidt leggetid for oss troette nordmenn. Desverre innboed ikke flyet til noen spesielt from soevnkvalitet. Skrattende latinamerikanere, stirrende og urolige smaabarn, flypassasjerer som nektet aa stenge dodoeren etter seg, en indianerlignende mann som likte a ta av seg skjorta i all offentlighet, masete (men for all del, veldig koselige) flyvertinner, og en del andre ting la daarlig tilrette for vaar skjoennhetssoevn.

Matserveringene var flyturens store hoeydepunkt(er?). Tross litt soeling (det er ikke lett aa spise suppe paa et fly, jfr. den store flekket paa Bendiks joggebukse) falt maten i smak for de fleste. Vi fikk egg og pannekaker, suppe og yougurt, det ene og det andre og mer til. Tross det jeg nevnte tidligere var betjening paa flyet flinke til aa smile og se glade ut. Imoetekommenheten var det ikke noe aa si paa. Facinasjonen for flyvertinner var stor hos de fleste av oss.

Etter en mellomlanding paa Bonaire (en oey i karribien), gled vi endelig over Ecuador. For et land! Natur som faa av oss noen gang hadde sett for sine oeyne, fjell og vulkaner og mange flotte mennesker med vennlige aasyn. Det er nevneverdig at allerede paa flyplassen var vi manfoldige meter over havet, til og med fler enn Galdhoepiggen. Quito ligger rundt 2800 m.o.h.
Tross den troette og slitne stemninga, var vi etter bare 20 minutter paa hotellet klare for aa reise paa en rundttur i Ecuadors hvoedstad. Vaar guide var en norsk misjonaer i Ecuador, Anne Haugestad de Palacios. Hun visste veldig mye om mangt, og fortalte mang en historie mens bussen toeffet igjennom det vakre fjellandskapet. Bussjofoeren vi hadde (og forsatt har) er en veldig flink kar, for det aa kjoere bil her kan ikke sammenlignes med slik som det er i Norge.

Den forste dagen i Quito gikk med til mye spennende:
  • Picnic i Andesfjellene, med besoek av baade kuer (vacas) og hunder (perros), som vill ha en bit av kaka (broedet).
  • Venting i koe eller generelt i trafikken (for Ecuadorianske ungdommer kan godt finne paa aa sperre av en gate for aa spille fotball (gjerne uten tillatelse)).
  • Et unormalt inntak av tutelyder (tuting er langt med aksepter her til lands).
  • Besoek til "Midad del Mundo" (midten av verden) , som er der hvor ekvatorlinja gaar igjennom Ecuador (derav navnet paa landet).
  • Spasertur i gamlebyen i Quito.
  • Besoek i en katolsk kirke ikledd i massive (!!) mengder gull (oro).
  • Tur opp til en gigantisk statue av Jomfu Maria, som raget i vaeret og syntes fra nesten hele byen.
  • Kanskje en smule vondt i kroppen paa grunn av ekstremt humpete veier.
  • Middag paa hotel Majestic (der vi bodde i Quito, et helt ok hotell med harde senger og en vill feststemning paa natta (paa de andre gjestenes rom, ikke paa vaare [red anm.])).
  • En kveldssamling foer leggetid.
  • Soving fra rundt klokka 20.30 (det trengte vi, etter en saa vanvittig dag).

Fredag 5. des:

Denne dagen skulle vi dra fra Quito, og over paa nye veier. Foer avreise fra Quito, fikk vi med oss et besoek til en slags barnehage, som Normisjon startet her for mange aar siden. Det gjorde inntrykk og se de straalende barna, som smilte og lo og sang og straalte av energi.
Etter besoeket der gikk turen mot Baños (spansk for bad). Det var en middels lang busstur, med koselig picnic og kosepauser paa veien.

Baños (der vi er naa) er en koselig liten by, omringet av vakre fjell paa alle sider. Naturen her er generelt vanvittig, den gjoer stort inntrykk. Vi tok inn paa et hostall her, som heter Lucy. Denne forste dagen i Baños gikk med til titting i butikker, boder og i gatene.
Middagen denne kvelden ble herlig fortaert paa en italiensk pizzarestaurant, tvers over gata fra vaart krypinn. Foer vi visste ordet av det haddej vi levende musikk og en vanvittig stemning. Dette innboed til dans. Kjetil grep sjansen og bad opp sin faste dansepartner, Anne Kristine, til noen spenstige dansetrinn paa restauranten.

Foer vi tok kvelden denne dagen, slappet vi av et et basseng i Baños, som stroemmet ut ifra varme kilder ved foten av en vulkan. Det gjorde godt.

Naa loeper tiden ut ... mer info fra oss Bibelskoleelever i Ecuador kommer senere!

En hilsen og en klem fra alle oss i Team Ecuador: Liv Julie, Fredrik, Oline, Bendik, Ingrid, Katarina, Anne Kristine, Ellen og Kjetil (dagens skribent).

¡Adios!

6 kommentarer:

Grete sa...

Woohoo..Velkommen til ecuador folkens!! Gleder meg til aa treffe dere i Guayaquil- btw kommer det en gruppe folkeskoleelever fra Fretun til Baños i dag, saa det blir norskparty der oppe!!!
Kos dere, nos vemos!

Anonym sa...

Først: Jeg prøvde å nå deg Liv Julie før dere dro, men du tok ikke telefonen.. Så jeg håper du greier å håndtere kamera :)

Ellers høres dette VELDIG spennende ut! Får så saftig lyst til å gli over naturen som ble beskrevet i innlegget, i nogen lunde samme høyde! Grådig misunnelig :)

Kos dere
Ola H

Anonym sa...

Hørres ud så dåkke he dæ heilt fantastisk:) Må sei at æg lett sko våre mæ viss æg konne.. Men he he dæ jo ganske kosele her på BiG ao då:) i kvld ska dæ vær krim kveld "Mordmyseriet på Østerhus Herregård" skummelt:P

Må kosa dåkke kjempemasse vidare
klem frå Kristine

Unknown sa...

konge å følga med på dåke! må dåke ha ein fantastisk tur vidare =)

Norske klemmer fra Team i Veien!

Kjetil Austad Endal sa...

Livet er godt. Livet er annerledes, men fortsatt godt.

Vi lever i sus og dus, og med boller og brus. Og litt marsvin.

Vi snakkes paa andre siden.

Norge er bra, men dette er noe helt annet (kan tolkes etter fri vilje).

Hilsen Bibelskolens utsendinger til Ecuador.

Kristin sa...

Hei og hopp....dette høres da helt fantastisk ut...ønsker dokker en fortsatt flott tur!
Kjærleik fra Bø