Ecuador er et fint land.

Loerdag 6.des

Dagen starter tidlig, opp til god frokost hvor vi fikk servert egg og horn, og en meget god jus. Som nok en gang, som flere andre dager, endte opp hos Fredrik. Fredrik har igjennom hele turen samlet opp jus fra alle som ikke har likt og drukket den opp, mens Kjetil har tatt til seg mat rester fra andre.

Efter frokosten gikk turen ut, tid for aa ha det litt morro... Vi bestemte oss for aa leie noen 4hjulinger, og en guide for saa a ta turen opp i fjellet. Turen gikk til to forskjellige stoppesteder, disse stedene var utkikspunkt over byen Baños, og utover Andes fjellene.

Anne fra det foerste utkikspunktet vi kom til.

Da vi skulle vende snuten nedover fjellsiden igjen, streiket 4hjulingen til vaar kjaere reiseleder Ellen, saa hun maatte sitte paa med Fredrik ned til det andre utkikkspunktet. Paa vei ned til dette punktet ble det litt kappkjoering mellom de som var i front. Kjetil holdt lenge teten, bak han laa Anne Kristine. Fredrik laa lenge bakerst i feltet grunnet uvant kjoering med en som satt bakpaa. Men tok fort igjen resten av flokken, Fredrik og Ellen, raste forbi de andre og kom fort frem i teten, det ble en stor kamp mellom Kjetil og team FredrikEllen i front. Da Kjetil var litt braakjekk i en sving utnyttet team FredrikEllen Sjansen til aa komme seg forbi... Jobben var enkel, team FredrikEllen, ble til slutt de seirende ut av denne striden. Alle hadde en straalende tur, med mange gode smil ute aa gikk. For enkelte var det aa finne barnet i seg selv igjen.... Og for andre var det aa finne frem den siden av enn selv hvor man kunne vaere litt toeff. Liv Julie fant sin sport i aa kjoere 4hjuling.

Fredrik fant barnet i seg selv. (leken og konkerranse0rrientert)

(Skribentbytte: Fredrik legger sin bloggepinne elegant over i Kjetils neve.

Slitne og i noen tilfeller paa grensen til euforiske, sted ni vaagaale Bibelskoleelever ned fra firhjulingene. Siden vi var tidlig ute med morokjoeringa, var dagen enda ung. Den gikk med til vandring og prating, snakking og butikktitting og til og med litt soling i sola. Etter en god periode med frie aktiviteter, dro vi videre i fellesskap. Bussjaafoeren stilte som vanlig opp, og vi var allerede paa en ny oppdagelsestur.

Bussjaafoeren burde nesten hatt et eget kapittel i denne "boka", for han viste seg som en fremragende sjaafoer! Siden dette desverre bare er en blogg, og ikke en bok, faar hantil gjengjeld sitt eget avsnitt:

Han taklet de mest krevende veier, svinger, humper, steiner, hull, utfordringer, folkemasser, rasende trafikanter ... altsaa mye og mangt ... med god margin! Han har rett og slett gjort en vanvittig bra jobb. Han heter Jorge (uttales Horhe /Kjorkje / med spansk dialekt etter eget valg)).

Det vi i alle fall visste om vaar kommende utflukt, var at vi skulle se fosser. Og fosser fikk vi se. Den utrolige naturen vi fikk se for vaare oeyne denne dagen, forandret flere av oss. Gud og hans utrolige skapervaerk var overmaate tydelig. Vi kjoerte taubane i 100 meters hoeyde, vi gikk langs vaklende hengebruer, og sist men ikke minst, vitnet fossefall saa vakre, som bare en ekstremt dyktig skaper kan ha staatt for.

Jeg (Kjetil) er knapp paa ord for dette, her er et bilde (desverre maatte fotografene legge igjen kameraene foervi gikk helt opp til fossen (av sikkerhetsmessige aarsaker), saa det medfoerer at bildene er tatt fra et relativt langt hold).

En gjeng paa fem av oss kom oss helt til toppen av fossen. Vi maatte kryppe igjennom en trang passasje i fjellet kalt "Himmelgrotten", hvor vi endte opp BAK fossen. Det var fantastisk.

Resten av kvelden tilbragte vi i Baños, med tradisjonell ecuatoriansk middag paa restaurant. Det boed paa nye (og for mange veldig sterke) inntrykk og smaker.

Soendag 7. nov

Naa var alt klappet og klart for nok en skikkelig busstur! Med mengder av deilig frokost i vommen, og et aapent sinn, satt vi kursen faar det mer landlige Ecuador. Hindringene langs denne veien var ei faa:

• Ekstremt tettpakkede markeder
  
• Quichuaindianere som fniste og kastet korn paa oss


• Foelelsen av aa kjenne seg som kjemper i forhold til lokalbefolkningen (sitat Liv Julie: "Her er jo jeg ogsa hoey!")


• Som-aldri-foer-sett-i-Norge-humpete veier, pent taklet av vaar fantastiske bussjaafoer.
  
• En hoeyde paa over 3000 meter boed paa lettere pustebesvaer.
  

Tross mange vanskelige ting og tang kom vi fram til vaart maal. Det var gaarden til en quichua-indianer med navn Reynaldo. Denne karen bor tradisjonelt vis i fjellet med sin familie. Han jobber aktivt som bibeloversetter - fra spansk til det lokale indianerspraaket Cañar-quichua.

Vi tilbrakte kvelden, natta og neste morgen paa gaarden hans. Det var en skjelden opplevese. Vi fikk servert Quichuaindianernes "nasjonalrett" stekt marsvin (paa spansk: cuy), som falt i smak hos noen, men ikke alle. Det er et ordtak om dette, hyppig brukt av indianerne her: "Et kjoekken uten marsvin, er som et hjem uten en kvinne". Vi fikk ogsaa hoere om arbeidet hans, laere noen ord paa quichua, og sove en natt paa over 3000 m.o.h.!

Paa bildet: deler av gaarden til Reynaldo. Vinduet leder inn mot rommet der aatte Bibelskoleelever sov en natt. Anne og Ellen fikk et eget "voksenrom".

Paa bildet: gjengen sammen med Reynaldo og hunden hans "Pang-pang".

(Beklager (til tider) voldsomme opprom og rariteter: dataene her er enda rare enn de i Norge!!!)